Når en ulykke inntreffer, enten det er i fjellet, på veien eller andre steder, kan temperaturen i lufta og omgivelsene spille en betydelig rolle for utfallet. Kulde kan være farlig for kroppen ved at den hemmer normale kroppsfunksjoner, men i enkelte situasjoner kan den også bidra til å redde liv. Dette paradokset gjør kunnskap om kuldens effekt på kroppen viktig for alle som jobber med akuttmedisin, i redningstjenesten eller lekfolk som yter førstehjelp.
Hvorfor er kulde farlig?
En person er hypoterm (nedkjølt) når kroppens kjernetemperatur faller under 35°C (1). Hypotermi er svært farlig fordi den påvirker kroppens evne til å fungere normalt. Blodplatene slutter å fungere som de skal, noe som gjør det vanskeligere å stoppe blødninger – både ytre og indre blødninger. Kulde fører også til at hjertet, lungene og hjernen fungerer saktere, noe som kan øke risikoen for hjertestans. Nedkjøling hemmer metabolismen, som påvirker hele kroppens funksjonalitet (2).
Selv et fall i kroppstemperaturen fra 36°C til 35°C kan få alvorlige konsekvenser. Kroppstemperaturen regulerer hastigheten på alle de kjemiske prosessene som holder oss i live. Når kjernetemperaturen synker, fungerer organene dårligere, noe som fører til forstyrrelser i sirkulasjon og respirasjon, og hemmer koagulasjonen i blodet. Derfor er det avgjørende å holde pasienter varme så snart de har blitt skadet (2).
Hvordan kroppen beskytter seg mot kulde
Kroppen har mekanismer for å beskytte seg mot nedkjøling. En av disse mekanismene er å redusere blodtilførselen til hender og føtter for å prioritere varme og blodstrøm til vitale organer som hjertet og hjernen. Denne prosessen kan imidlertid føre til forfrysninger i ekstremiteter hvis eksponeringen varer lenge nok (2).
En annen forsvarsmekanisme er skjelving, som er kroppens måte å produsere varme på ved å øke muskelaktiviteten. Men når kroppstemperaturen synker til et visst nivå, vil skjelvingen stoppe, noe som er et alvorlig tegn på at pasienten er i ferd med å bli livstruende nedkjølt. Dette et varsel om at kroppens forsvarssystemer svikter, og at organene er i fare for å stenge ned (3).
Hvordan beskytte skadde pasienter mot ytterligere nedkjøling
Ved ulykker er det viktig å handle raskt for å beskytte pasienten mot ytterligere varmetap, dette gjelder ute, såvel som inne. Det første du bør gjøre er å isolere pasienten fra kaldt underlag. Legg noe under dem – for eksempel en jakke, et liggeunderlag eller et isolerende teppe – for å hindre varmetap gjennom bakken, også kalt konduksjon. Deretter bør du dekke pasienten med et teppe og varmefolie for å redusere varmetap gjennom stråling og fordampning. Hvis det er mulig, bør våte klær fjernes og erstattes med tørre, da fuktighet øker varmetapet betydelig (3)
Aktiv oppvarming av nedkjølte pasienter er en anbefalt praksis når det gjelder behandling av hypotermi, og det finnes nå klar vitenskapelig støtte for dette. Tidligere råd om å unngå oppvarming av hypotermiske pasienter stammer fra gamle myter uten vitenskapelig belegg. Ifølge forsker Øystein Wiggen og lege Sigurd Mydske, er det avgjørende å alltid tilføre varme for å gjenopprette kroppens normale tilstand. Dette inkluderer bruk av varmetepper eller andre metoder for aktiv oppvarming, og dette bør alltid iverksettes så snart pasienten er stabilisert fra eventuelle skader (Thomassen, 2023). Aktiv oppvarming skal gjøres forsiktig og under nøye overvåkning for å unngå potensielle komplikasjoner som brannskader, spesielt når pasientens hud er svært kald og følsom.
Det er 4 hovedmekanismer for varmetap:
- Fordampning (evaporasjon) – Kroppen taper varme gjennom fuktighet på huden. Derfor er det viktig å tørke pasienten og bytte til tørre klær.
- Ledning (konduksjon) – Varmetap skjer når kroppen er i kontakt med kalde overflater, som en stein eller snø. Isoler pasienten fra bakken med noe mellom kroppen og underlaget.
- Varmestrømming (konveksjon) – Vind kan føre til stort varmetap. Beskytt pasienten mot vind ved å bruke fjellduk eller annen vindtett barriere.
- Stråling – Kroppen taper varme gjennom hudoverflaten. Dekking av hele kroppen, inkludert hodet, er avgjørende for å minimere dette tapet.
Når kulde redder liv
Kulde kan i noen tilfeller også bidra til å redde liv. Ved ulykker som involverer drukning i kaldt vann, kan kroppens nedkjøling redusere oksygenbehovet så mye at hjernen tåler lengre perioder uten oksygen. Dette har vært avgjørende for overlevelsen i enkelte drukningsulykker, der pasienter har blitt gjenopplivet uten varige mén etter hjertestans (Wiggen, 2023).
Kulde senker kroppens metabolisme og kan dermed utsette skadevirkningene av oksygenmangel, spesielt for hjernen. Likevel er dette unntaket snarere enn regelen, og de fleste tilfeller av kulde og hypotermi har alvorlige utfall dersom ikke riktig behandling gis raskt.
Avslutning
Kulde er første og fremst en trussel, selv om det er unntak. For skadde pasienter er det viktig å beskytte dem mot varmetap for å hindre alvorlige komplikasjoner som kan forverre tilstanden deres. Hos oss i Innlandet helse, medisin og sikkerhet (iHMS) fokuserer vi på å trene både helsepersonell og lekfolk i viktigheten av å forebygge nedkjøling ved ulykker. Med riktig kunnskap og enkle tiltak kan man øke overlevelsessjansene betydelig.
Kilder:
- 1: https://sml.snl.no/hypotermi
- 2: Mydske, S., & Wiggen, Ø. (2023). «Den livsviktige kampen mot nedkjøling i akutte situasjoner.» SINTEF forskning.
- Wiggen, Ø. (2023). «Hvordan kulde påvirker kroppen under hypotermi.» Gemini.
- Øyvind Thomassen: https://nkt-traume.no/2024/03/det-er-farlig-a-vaere-skadet-og-kald/
- Thomassen & Mydske: https://sjtrem.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13049-020-00773-2?fbclid=IwY2xjawGFehxleHRuA2FlbQIxMQABHYfhl25vp26o3d_IDEJ3yto4xe13X7Q-C8hMxUzOSGxffxnb4jYZaK3Atw_aem_K6qMx3rMbkFOquqGzcjKjA
